1. juli 2019

Arbeider seg målbevisst ut av fattigdom med kontantstøtte

Med kontantstøtte fra Hjelp til selvhjelp arbeider Abaynesh Tofa seg målbevisst ut av fattigdom, for et bedre liv for seg og barna sine. Hun har investert i flere husdyr, markedsplass og gjør det godt som smørgrossist!

Tekst og foto: Ketil Fuglestad

Abaynesh Tofa har gjort en rekke investeringer med støtten hun har fått fra kontantstøtteprogrammet Hjelp til selvhjelp, drevet av Self to Self Economic Development Association (StS EDA). Programmet drives av StS EDA med støtte fra Kavlifondet.


Hjemmet til Abaynesh og de to barna hennes. 


Abaynesh Tofa har blant annet kjøpt seg en okse for støtten hun har fått. Den vil hun fôre noen måneder. Hun regner med å selge den med god fortjeneste. 

Sammen med to barn på 13 og 14 år bor hun nær kommunesenteret Geresse i Sør-Etiopia. Barnas far forlot dem for mange år siden. De har ingen kontakt med ham i dag, i følge Abaynesh. Økonomien har vært trang for alenemoren. Barna hennes har fullført henholdsvis sjette og sjuende klasse.
– Den eldste måtte slutte på skolen fordi jeg ikke hadde penger til bøker, klær og sko til dem begge sier hun. Nå ser situasjonen lysere ut enn på lenge.


Abaynesh Tofa er enslig forsørger til to barn på 13 og 14 år.

Prosjektarbeid

– Jeg går til bønder i området og kjøper smør som jeg selger tirsdag og lørdag på det store markedet i Geresse der prisen er høyere. Nå har jeg smør for 500 birr klart, forteller Abaynesh. Hun legger til at hun får kjøpt mer smør i tørketiden enn i regntiden.

– Med støtten fra StS Eda har jeg penger slik at jeg kan betale smøret kontant, og det liker folk. Jeg tjener omlag 100 birr i uken på salget av smør, sier hun. Regnet om er én norsk krone omlag tre birr.

Abaynesh har også fått innvilget egen grunn på markedet. Den har hun betalt 700 birr for. Planen er å bygge et enkelt hus på grunnen.

– Det er vanskelig å selge smør i regntiden uten hus å stå i, sier hun.

Eggproduksjon og kyr

Driftig som hun er, vil hun også spe på inntektene med eggproduksjon og oppaling av okser. Til det har hun kjøpt fire høner. – Det er alltid etterspørsel etter egg, det bruker folk mye i den lokale maten. Prisen på egg går jevnt oppover, sier hun.

– Jeg har også kjøpt en okse, som jeg skal ale opp. Den vil jeg få godt betalt for.

Abayneshs jord ligg sørvendt til, og hun får en god del gress her.
– Oksen skal også få maisstengler når jeg har høstet maiskolbene, sier hun.

Sammen med med oksen går det også en ung kvige og gresser.

– Jeg har avtalt med eieren av kvigen at når den får kalv, skal jeg få noe av melken. Fram til det må jeg passa på den. Det blir mange måneder å passe på kvigen, for den har neppe blitt med kalv enda, tror Abaynesh.

Og i ventetiden får hun gjødsel fra kvigen. Til sammen får hun gjødsel fra to okser, en kvige, og fra geita som hun også har kjøpt med støtte fra StS EDA. Det sparer henne for utgifter til fabrikkgjødsel, som er både dyrt og vanskelig å få kjøpt.

– Det er viktig å ha naturgjødsel til jorden som jeg vil dyrke matkorn på, sier hun.

Sparer i banken

Til tross for lave inntekter foreløpig, setter Abaynesh inn litt penger i banken hver uke. Nå har hun spart 2000 birr, eller rundt 700 kroner. Hun har også 1000 birr i kontanter. I tillegg sparer hun 50 birr hver uke i en lokal sparegruppe.

– Her vil jeg få utbetalt 2500 birr når det er min tur, sier hun fornøyd.


Bøndene likar å ha noen få geiter, for dersom de trenger penger i en fart, er det lett å ta med seg en geit og selge på det lokale markedet.


Sammen med oksen til Abaynesh går den grå kvigen og en svart stutkalv. Hun passer på dyrene for en nabobonde mot at hun får noe av melken når kvigen kalver. Kalven kan hun få låne til å pløye med når den er blitt stor okse.