Tekst og foto: Ketil Fuglestad/StS EDA
Meseret Albeni kommer inn døren. Hun får hjelp av to andre kursdeltagere til å komme seg opp på stolen. Men først setter hun fra seg skoene hun har på hendene.
Femten prosjekter har fått innvilget støtte av StS EDA i byen Geresse. Geresse er senter i Bonke kommune i Sør-Etiopia. I dag har fjorten av prosjekteierne kommet til kurset i gründervirksomhet StS EDA holder for nye prosjektpartnere. Meseret er den siste som ankommer.
Kurset er i gang! Meseret har utfordringer med å få jobb på grunn av nedsatt funksjonsevne. Men hun er flink med håndarbeid og har fått støtte til å utvikle heklingen til levebrød.
150 meter i oppoverbakke
Meseret ble syk som barn, på den tiden da hun egentlig skulle ha lært seg å gå. Hun vet ikke hvilken sykdom det var. Men hun har utviklet imponerende, gode teknikker for å komme seg frem ved hjelp av sterke armer og knær.
Nå har hun tatt seg frem de 150 meterne i oppoverbakke fra hjemmet sitt til undervisningslokalet. Hun har sko både på hender og føtter. Vanligvis har hun ikke sko på føttene, for det er armene hun setter i bakken for å ake seg fremover på knærne. Men i dag har hun pyntet seg med sko på både hender og føtter i anledning kurset. Nå er hun på plass og følger våkent med.
Meseret Albeni har fått støtte av Kavlifondet gjennom StS EDA (Self to Self Economic Development Association).
Meseret er rundt 20 år gammel og har fullført 10. klasse.
– Karakterene mine er ikke så gode, så nå leser jeg for å ta ny eksamen i 2020. Jeg ønsker å forbedre karakterene slik at jeg kan gå videre på skole, sier Meseret.
Hun har to brødre som bor sammen med moren langt ute i distriktet. Faren er død.
– Mamma er bonde. Brødrene mine er ikke funksjonshemmede, og de har fullført 6. og 7. klasse, forteller hun.
Inntekt fra hekling
Meseret har en fast plass ved hovedveien til Bonke hvor hun sitter og hekler. Hun lærte seg håndarbeid for en tid tilbake og liker å hekle. Nå har hun begynt å tjene litt penger på det.
– Dersom marken er tørr og det ikke er regnskyer, drar jeg opp til bilveien om morgenen. Der sitter jeg og hekler. Da kan folk se meg, og slik får jeg kunder, sier Meseret.
– Tidligere har folk kommet med garn som jeg skulle bruke til heklingen. Etter at jeg fikk kontantstøtten kjøper jeg selv inn garne, og hekler ting for salg. Mange vil gjerne ha store sengetepper, men jeg har også lyst til å hekle andre ting. Men jeg skulle gjerne hatt et rom der jeg kunne stille ut det jeg lager, sier Meseret.
På jakt etter tomt
For å få kunder er det viktig for Meseret å bo sentralt. Dit kommer det både bygdefolk og turister. Hun deler rom med en jente hun er i slekt med.
– Den lokale Mekane Yesus-kirken betaler husleien for oss. Vi får også 180 birr (60 kroner) til mat, i alt får vi 300 birr i støtte hver måned. Dette er veldig god hjelp for oss, sier Meseret.
Nå er hun på jakt etter en god tomt her i byen der det er god trafikk av både biler og folk.
– Der kan jeg selge varene mine. Derfor håper jeg at det kommer mange kjøpere fremover og at jeg kanskje kan få ekstra støtte til å bygge et lite hus med bølgeblikktak. Jeg skal gjøre mitt beste med å hekle fine varer, sier hun.