24. april 2020

Klokkeklovnene bryter isolasjonen for beboere på sykehjem

Med robotklovning og utendørsklovning bryter Klokkeklovnene isolasjonen for beboere på sykehjem.

Tekst: Hanne Eide Andersen

– Vi vet at humor, positivitet, musikk, sang og dans trengs nå mer enn

noensinne. Mennesker som bor på sykehjem er nå blant de mest isolerte i hele Norge, og de har ikke anledning til å være med sine nærmeste, sier daglig leder i Klokkeklovnene, Vibeke Stølen.

Ideutvikling siden 12. mars

12. mars ble restriksjoner for smittevern på grunn av koronapandemien innført i Norge. En av reglene var besøksforbud på sykehjem for å verne beboerne i risikogruppen, og med det avlysning av alle planlagte kulturaktiviteter og besøk til beboerne.

– Umiddelbart gikk vi i gang med idéutvikling for hvordan nå frem til beboeren, samtidig som vi ivaretar smittevern ved å unngå fysisk kontakt inne på selve sykehjemmet, forteller Stølen.

I starten av april kunne Klokkeklovnene lansere to forskjellige, smitteverntilpassede tjenester hos sykehjemmene.

Foto: Skjermdump fra videoopptak ved Demensenheten Sørvald i april i år

Utendørsklovning

Gjennom utendørsklovninger får Klokkeklovnene formidlet humor og kontakt via vinduene inn til beboerne. Beboerne får møte og være sammen med Klokkeklovnene når de tar «vår-vindusvasken og hagearbeidet» utendørs hos sykehjemmene. I perioden med besøksforbud blir sykehjemmenes uteområder og hager til scene.

– Det blir improvisasjon med klovning i hagen ved vinduene til beboere, «vindusvask» og hagearbeid, musikk, dans, sang, fysisk spill og sprell, sier hun.

Robotklovning

Den andre tjenesten er basert på kreativ bruk av teknologi. Klokkeklovnene har trent seg opp til å styre roboten Berntsen, som virker med programvare utviklet av det norske selskapet Innocom. Roboten er nå på utlån hos Klokkeklovnene.

– Via denne kan vi koble oss på og gjennomføre besøk gjennom fjernstyring av Berntsen fra rom til rom, uten å være fysisk tilstede inne på sykehjemmet. Alt gjennomføres i tett samarbeid med sykehjemmets aktivitør på innsiden, forteller Vibeke Stølan.

Se video på Facebook av Berntsen i aksjon på sykehjemmet her!

– Gledelig og inspirerende

– Ved bruk av roboten Berntsen tas tilgjengelig teknologi i bruk på en ny måte, og sørger for at beboere på sykehjem får et viktig innslag av samvær og gode opplevelser med andre mennesker, selv om de lever i isolasjon nå. Dette er veldig gledelig å se, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Det er også inspirerende for oss i  Kavlifondet når vi ønsker å bidra til å fremme bruk av teknologi for å styrke effekten i gode formål.

Krisen forsinker forskning

Kavlifondet har støttet Klokkeklovnene siden 2016.

I 2018 tildelte Kavlifondet midler til forskningsprosjektet som skal evaluere effekten av Klokkeklovnenes tilstedeværelse for eldre. Dette arbeidet er nå på hold på grunn av koronasituasjonen. Opprinnelig skulle forskningsklovningen ha startet i mars.

Les mer: Skal forske på Klokkeklovneffekten

Et stort arbeid var lagt ned i planlegging, utvelgelse av forskningshjem og pasienter, diagnostisering av deltakere, innhenting av samtykker og koordinering av forskere.

– Vi har nå et tett samarbeid og dialog med forskerteamet fra Høyskolen i Volda/Nasjonalt kompetansesenter for kultur og helse, hvor vi jobber med at par alternative løsninger. Det ene er å starte et forprosjekt hvor vi tester ut effekt og mulighetene gjennom digital/video klovning via roboten Berntsen, forteller Stølan.

Respekt for verdigheten

Klokkeklovnene har utviklet metoder som er godt egnet til å fremme positive emosjoner og derved psykisk velvære hos beboere ved norske sykehjem. Det profesjonelle skuespillerkompaniet har jobbet med klovning på sykehjem for personer med demens, og har møtt over 25 000 beboere siden 2010.

Les mer: Klovner på sykehjem

Følg Klokkeklovnene på Facebook!

Sentralt i arbeidet står respekt for verdigheten også til sterkt reduserte mennesker, til dels uten språk.

– De minste, også ordløse, tegn på kommunikasjon, er dramatisk viktige signaler fra mennesker som har mistet sine tidligere evner til kommunikasjon, sier Stølen.

Ved å plukke opp slike små tegn, og ved å bruke utradisjonelle metoder for å nå inn til beboerne, som blikk, musikk, improvisasjon, og sansestimuli, viser Klokkeklovnene at meningsfylt kommunikasjon er mulig også for mennesker med langt fremskreden demens.

BAKGRUNN

  • Klokkeklovnene ble startet av Patrick van den Boom i 2010. Han har arbeidet som klovn i helse med barn og eldre i over 20 år.
  • Foreningen Klokkeklovnene feirer 10 år høsten 2020.
  • Alle som jobber i Klokkeklovnene er scenekunstnere. De har videreutdannelse som klovn, og så har de gjennomgått et internt spesialiseringskurs i å kommunisere med mennesker som har en demenssykdom. Denne spesialiseringen strekker seg over et år, og innebærer en praksisperiode på sykehjem.
  • Klokkeklovnene er en ideell, nasjonal organisasjon/forening og besøker sykehjem i hele landet. Klokkeklovnene har et eksternt styre som ledes av styreleder Börje Bjelke som er prof. ,M.D., Ph.D., overlege og spesialist i geriatri.
  • Fremgangsmåten er enkel. To klovner med hjerte på nesa besøker en avdeling. Besøket er alltid improvisert, og skuespillernes fokus er på kontakt og interaksjon med beboerne.
  • Beboerne er hovedpersonene og skuespillerne føler seg forsiktig fram med stor respekt for deres opplevelsesverden.
  • Hvert besøk er unikt og alle besøkene er spesielt tilpasset institusjonen de samarbeider med.
  • Klovnene arbeider alltid i par, de bruker fargerike klær i passelig størrelse, ofte inspirert av tidligere tiders mote, og den røde nesen er obligatorisk.