11. November 2020

Ny autismestudie på behandling gitt som nesespray får støtte av Kavlifondet

Universitet i Oslo (UiO) er tildelt midler fra Kavlifondet til en ny studie på medisin gitt som nesespray for ungdom med autismespektrumdiagnoser (ASD).

Universitetet i Oslos Daniel Quintana har blitt tildelt en fireårig støtte på tilsammen 5.075 millioner kroner til å forske på effekten av medisin gitt intranasalt (som nesespray) for å bedre sosiale ferdigheter hos ungdom med autismespektrumdiagnoser (ASD).

Forsker Daniel Quintana ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat

– Jeg er glad for å ha blitt tildelt denne støtten fra Kavlifondet, da dette vil fasilitere en klinisk studie av gullstandard som vil bidra til å avdekke potensialet i intranasal oxytocinbehandling for ungdom med autisme, sier Dr. Quintana.

– Vi i Kavlifondet er veldig glade for at vi kan gi støtte til dette viktige prosjektet. Prosjektet vil gi kunnskap om effekten av langvarig oxytocinbehandling på sosiale ferdigheter hos ungdom med autismespektrumdiagnoser, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Både fagfellene som har vurdert søknadene og vi som administrerer programmet er imponert over prosjektet og prosjektgruppens kompetanse. Prosjektet er ambisiøst, designet holder høyeste kvalitet og tiltaket er innovativt, forteller seniorrådgiver i Kavlifondets program for helseforskning, Ida Charlotte Svege.

ASD kjennetegnes gjennom nedsatt funksjonsevne i sosial interaksjon og kommunikasjon og begrenset utvalg aktiviteter. Disse funksjonsnedsettelsene kan påvirke kvaliteten på hverdagslivet, interpersonlige forhold, og arbeidsmuligheter for mennesker med autisme. I dag finnes det ingen effektiv og generaliserbar metode for å avhjelpe manglende sosiale ferdigheter.

Økende bevis demonstrerer den kritiske betydningen av neuropeptid oxytocin i utviklingen og opprettholdelsen av ASD, på grunn av dets rolle i sosial atferd og læringsprosesser. Oxytocin er naturlig produsert i hjernen, men en syntetisk nesesprayversjon av oxytocin kan brukes til å øke oxytocinnivåene.

Innledende funn fra Dr. Quintana og andre har vist at et enkelt inntak av oxytocin som nesespray kan forbedre hvordan mennesker med autisme prosesserer sosial informasjon. Mens disse resultatene er lovende, er den komplette forståelsen av effekten av langvarig oxytocinbehandling innen ASD mangelfull.

For å adressere dette kritiske kunnskapshullet skal Dr. Quintana, som er seniorforsker ved Universitetet i Oslo (UiO), lede en storskala studie av langvarig bruk av oxytocin i nesesprayform hos ungdom med autisme. Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være vertsinstitusjon for prosjektet, i nært samarbeid med KG Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser (UiO) og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (UiO). Forskningsteamet vil også samarbeide med brukerrepresentanter fra Autismeforeningen i Norge, som vil bidra med sin ekspertise i alle faser av forskningsprosjektet.

Dr. Quintana legger til at prosjektet adresserer en begrensning innen mesteparten av all forskning på intranasal oxytocin:

– Kvinner er vanligvis ekskludert fra intranasal oxytocin-forskning, på tross av det faktum at rundt én av fire unge med autisme er kvinner. Å inkludere kvinnelige deltakere betyr at resultatene fra denne studien kan bli generalisert til en større populasjon av mennesker med autisme.

Prof. Ole A. Andreassen, direktør ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) sier:

– Vi er svært fornøyde med at tidligere funn fra senteret for fremragende forskning, NORMENT, nå blir brukt i en klinisk intervensjon for å utvikle nye behandlinger. Det er et stort behov for bedre behandling av autisme, og midler som muliggjør forskning på effektene av oxytocin i en randomisert studie vil være en god mulighet for å oppnå dette.

– I tillegg til sosial adferd vil prosjektet også undersøke effektene av intranasal oxytocin i repetetiv adferd, som er et karakteristisk trekk ved ASD. Sammenlagt har dette prosjektet potensialet til å forbedre klinisk praksis for ungdom med ASD, sier Dr. Terje Nærland, direktør ved KB Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser.

Rekruttering til prosjektet er forventet å starte i august 2021.

For mer informasjon om dette prosjektet, kontakt KG Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser: kgj-neuro@klinmed.uio.no

Kontaktpersoner Kavlifondet:

Inger Elise Iversen, daglig leder
ingerelise.iversen@kavlifondet.no

Ida Charlotte Svege, seniorrådgiver i Kavlifondets program for helseforskning
Ida.svege@kavlifondet.no

Fra venstre daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen, seniorrådgiver Ida Charlotte Svege og programansvarlig Jan-Ole Hesselberg i Kavlifondets helseforskningsprogram. Foto: Anne Elisabeth Næss/Kavlifondet