Barn og unges psykiske helse: Skal forske på mentaliseringsbasert behandling for barn

Et forskerteam ved det britiske Anna Freud Centre er tildelt over 9,1 millioner kroner (ca. 750 000 pund) av Kavlifondet for å gjennomføre en ny studie som evaluerer en mentaliseringsbasert terapi for barn henvist til psykisk helsetjenester i Storbritannia.

Forskningsmidlene er tildelt gjennom Kavlifondets program for helseforskning.

Barn 6-12 år

I samarbeid med University College London (UCL), Barnet, Enfield og Haringey Mental Health NHS Trust og Oxford Health NHS Foundation Trust, vil studien evaluere effekten av mentaliseringsbasert terapi (MBT) for å styrke den psykiske helsen til barn i alderen 6-12 år.

MBT går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære relasjoner og i samarbeid med andre.

Denne evnen til å mentalisere har vist seg å spille en viktig rolle i å styrke barns følelsesregulering og emosjonelle utvikling.

Nick Midgley, professor i psykoterapi for barn og unge ved UCL Anna Freud Centre, leder prosjektet.

– MBT er en tidsbegrenset terapiform med barn og familier som kombinerer psykodynamiske prinsipper, systemisk teori og et sosialt, økologisk rammeverk for å forstå og jobbe med familier, forklarer professor Midgley.

– Det er en fleksibel tilnærming som kan brukes i klinisk arbeid for å håndtere en rekke utfordringer, som emosjonelle og atferdsmessige problemer, angst, depresjon, relasjonsvansker og familiekonflikter, sier han

Behov for evidensbaserte tiltak

– Siden mange barn i skolealder som kommer til hjelpeapparatet, opplever en blanding av følelsesmessige problemer og atferdsvansker, er det behov for evidensbaserte tiltak som retter seg mot mekanismer som ligger til grunn for symptomendring, sier Midgley.

Emosjonsregulering (ER) er identifisert som en slik underliggende mekanisme.

– Få av tiltakene rettet mot følelsesregulering hos barn i skolealder er blitt systematisk evaluert, ifølge Midgley.

43 prosjektforslag

– Denne studien er godt utformet, og kan gi viktig kunnskap om effekten av mentaliseringsbasert behandling for barn med sammensatte psykiske helseproblemer, sier seniorrådgiver i Kavlifondets program for helseforskning, Ida Svege.

Anna Freud Center-prosjektet ble valgt som ett av tre prosjekter som ble tildelt midler i 2021. Det kom inn totalt 43 prosjektforslag som svarer på ett eller flere av de forhåndsdefinerte kunnskapshullene som ble dekket av forskningsprogrammets utlysning for 2021.

Grundig prosess

Hvert år velges nye kunnskapshull gjennom en grundig prosess som starter med at Kavlifondets fagutvalg for strategi søker etter oppdaterte og systematiske oversikter i utvalgte databaser for å identifisere betydelige kunnskapshull i barns og unges psykiske helse.

– Utvalget identifiserte 41 kunnskapshull for 2021-utlysningen. Deretter ble kunnskapshullene rangert av et brukerpanel som består av pasienter, pårørende og relevant helsepersonell, opplyser programleder i Kavlifondets helseforskningsprogram, Jan-Ole Hesselberg.

Utlysningen for forslag for 2021 inkluderte de ti kunnskapshullene som ble rangert høyest av brukerpanelet. Alle søkere ble oppfordret til å utforme studier som tar for seg ett eller flere av de utvalgte kunnskapshullene.

Les mer: 2021 utlysning av forslag og liste over kunnskapshull (avsluttet)

Anna Freud Center-prosjektet vil ta for seg kunnskapshullet «Hva er effekten av psykoterapi for å forbedre emosjonsregulering hos ungdom?», med fokus på terapi for barn som har en blanding av emosjonelle og atferdsmessige problemer.

– Dagens behandlingsmetoder er ikke tilstrekkelige for denne gruppen, fordi de ikke passer inn i eksisterende rammeverk for psykiske diagnoser, sier professor Nick Midgley.