Lillehammer, november 2022: I lokalene til Kulturhjerte koker det ekstra mye av liv, inspirasjon og skaperglede denne kvelden. Både foreldre, besteforeldre og andre frivillige bidragsytere er med på de første forberedelsene til teaterforestillingen «Drømmefanger».
60 år etter at Knut Kavli opprettet Kavlifondet, er Kavli et stort konsern med et overskudd som realiserer barn og unges drømmer, ikke bare i Norge, men i flere land og tre verdensdeler.
Riktignok var nedslagsfeltet for tildelingene langt smalere i starten.
Kunstneren Rolf Aamot og konsertpianist Jan Henrik Kayser var de første som fikk støtte fra Kavlifondet. I 1965 ble de tildelt 5000 kroner hver, noe som tilsvarer 56 000 kroner i dag.
Bygget opp kapital
– De første årene etter opprettelsen ble brukt til å bygge opp kapital og finne formen for driften av den nye stiftelsen, forteller daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.
Løsningen ble et tremannsstyre ledet av Knut Kavli. Styret skal, i henhold til stiftelsesvedtektene, både tildele midler til gode formål, forvalte kapitalen og passe på at selskapet har overskudd og avkastning på aksjene.
I årenes løp er forretningsmodellen blitt justert noe innenfor rammene som fastsettes i vedtektene. Siden 1994 har holdingsselskapet Kavli Holding AS, hvor Kavlifondet eier 100 prosent av aksjene, tatt seg av konsernstyringen.
Monumentale bygaver
Kavlifondets formål om å dele ut hele overskuddet til humanitært arbeid, forskning og kultur, har ikke endret seg siden starten.
– Men måten vi har oppfylt det på, har endret seg i takt med de økonomiske forutsetningene og med tiden vi lever i, sier Inger Elise Iversen.
De første tiårene var Kavlifondets tildelinger preget av kunst og kultur. Det meste ble gitt i lokalt, i form av store, monumentale bygaver og stipender til utøvere innen kunst og klassisk musikk.
Den første store tildelingen ble foretatt i 1969, med 50 000 kroner til utsmykning av Grieghallen i Bergen. Kavlifondet bidro også senere til ferdigstilling av byens store konserthall.
Mer bredde
Mot slutten av 1970-tallet ble det mer bredde i tildelingene, med støtte til blant annet tiltak for revmatikere og blinde, og til kulturformål som Bergen Husflidslag og Oselverens Bevarelse.
I 1983 vedtok styret å støtte et stort prosjekt ved Diakonissehjemmets Sykehus i Bergen. Prosjektet lå i skjæringspunktet mellom forskning og humanitær virksomhet. Dette ble starten på en utvikling som ga humanitære formål og forskning større betydning.
De to siste tiårene har humanitært arbeid og forskning utgjort størsteparten av tildelingene. Rene kunstprosjekter og klassisk musikk er gradvis faset ut.
– I dag støtter vi i hovedsak kulturprosjekter hvor musikk, teater og andre kreative aktiviteter brukes som verktøy for inkludering, mestring og god psykisk helse for barn og unge, sier Inger Elise Iversen.
Utvidet geografisk
Siden 1980-tallet har både strategi og kriterier for hvordan midlene skal tildeles vært under kontinuerlig utvikling. Det har blant annet resultert i at det geografiske fokuset er kraftig utvidet.
– Vi prioriterer å støtte prosjekter i alle land hvor Kavlikonsernet har virksomhet, og vi har over flere år hatt et sterkt internasjonalt engasjement, sier Inger Elise Iversen.
Hun er stolt over Kavlifondets portefølje innen internasjonale utviklingsprosjekter.
– Det første utviklingsprosjektet vi støttet, var i Bangladesh i 2001. Siden har stiftelsen støttet prosjekter i land i Afrika og Asia med 330 millioner kroner, forteller Iversen.
Rekordår og helseforskning
Siden årtusenskiftet har gode resultater i konsernet gitt økt utbytte til Kavlifondet, og med det en betydelig økning i tildelingene.
I 2008 delte Kavlifondet ut seks millioner kroner. I påfølgende år ble tildelingene mangedoblet frem til rekordåret 2018, da stiftelsen kunne dele ut hele 131 millioner kroner. Siden har det årlige beløpet ligget på rundt 100 millioner kroner i snitt.
– Dette er penger som kan utgjøre en stor forskjell for mange mennesker og samfunnet, men det betinger at de brukes på en god måte, sier Iversen.
– Derfor har vi trappet opp det strategiske arbeidet ytterligere de siste årene. I Olav og Knut Kavlis ånd vil vi være både fremtidsrettede, innovative og i takt med tiden vi lever i, samtidig som at vi sikrer høy kvalitet på tildelingene, sier Iversen.
Nyttig helseforskning
Hun holder spesielt frem Kavlifondets program for helseforskning som en suksesshistorie i dette arbeidet.
– Her har vi, i samarbeid med Stiftelsen Dam, klart å sikre at Kavlifondets forskningsmidler går til forskning som har høy nytteverdi for brukerne, sier hun.
Selv rakk Knut Kavli bare å oppleve den aller første tildelingen. Høsten 1965 ble han alvorlig syk og døde. Men arven lever videre i beste velgående.
– Som 60-åring er Kavlifondet blitt en profesjonell eier, forvalter og en viktig bidragsyter innen våre prioriterte områder både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, fastslår Inger Elise Iversen.