Nylig var han i Boston i forbindelse med opplæring av helsepersonell i USA, og på flyet hjem skrev han denne teksten om noe av det som har overrasket ham mest: Hvor like vi mennesker er, både når det gjelder å kunne utvikle angst- og tvangslidelser, og heldigvis, også når det gjelder evnen til å bryte mønsteret og få et godt liv igjen med riktig behandling.
Av Bjarne Hansen, professor og prosjektleder
Bergen Center for Brain Plasticity og OCD-klinikken ved Haukeland Universitetssjukehus
Det er mye som nå tar form, både arbeidet med opplæring av nye klinikker og på nye kontinenter, samt arbeidet med å justere retning og rammer for forskningen vår her hjemme. I så måte har de siste dagene med reise til Boston vært gull verdt!
Om noen lurer på hva man kan gjøre for å sove bedre på jobbreiser, så er mitt beste svar akkurat nå at dette er høyst uvisst. Jeg vil likevel slå et slag for de dagene som, tross litt rufsete søvn, kan bli riktig så gode, slik de siste dagene har vært for min del.
Viktig milepæl
Det er mye som nå tar form, både arbeidet med opplæring av nye klinikker og på nye kontinenter, samt arbeidet med å justere retning og rammer for forskningen vår her hjemme. I så måte har de siste dagene med reise til Boston vært gull verdt!
I løpet av noen år har vi gitt opplæring slik at team ved 54 klinikker i Norge nå tilbyr 4-dagers behandling for angst- og tvangslidelser (OCD). Vi har også fått muligheten til å lære opp klinikker i en rekke andre land.
Les mer: Behandlet angst- og tvangslidelser i fire land
Nå når de vi har lært opp blir med og bidrar i opplæringen av nye klinikker, er det en viktig milepæl i arbeidet for å sikre at arbeidet er bærekraftig utover prosjektperioden, som sikres gjennom uvurderlig støtte fra Kavlifondet og enestående backing fra arbeidsgivere ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen.
Blir tilgjengelig på alle kontinenter i år
På godt sørlandsk ville jeg kunne strekke meg til å si at dette rett og slett ikke er så verst. I praksis innebærer det at vi i løpet av dette året vil nå målet om at behandlingen blir tilgjengelig på alle kontinenter.
Nå er det bare å se frem til nært forestående arbeid sammen med flotte kolleger fra Kenya og Ecuador, der det meste nå er avklart og på plass.
Fått ristet fordommer
Mitt forhold og holdninger (fordommer) til arbeid over landegrenser og mellom ulike kulturer har blitt ristet ganske godt. Der jeg hadde forventet at vi ville støte på store forskjeller og hindre, har det vært overraskelser i vente av det gode slaget.
Mennesker er, tro det eller ei, utstyrt med samme typer tanker, følelser og et aldri så lite sett av tilbøyeligheter.
Dette inkluderer en sårbarhet til å surre rundt i tanke- og følelsessirkler selv når alt en ønsker er å dytte bort det ubehagelige og komme seg videre. Vi har også de samme mulighetene til å gjenkjenne og avsløre lureriet, bryte mønsteret, selv om dette kan kreve assistanse, noen ganger rammet inn som et 4-dagers målrettet lagarbeid.
Gang på gang har jeg følt meg ganske så dum når jeg har latt meg overraske av dette.
Enig med Kongen: – Vi er som regel løsningen
Selvsagt er det slik.
Vi mennesker er så like, og dette ser dessverre også ut til å gjelde tendenser der vi lager den ene unyttige skillelinjen etter den andre. At vi som individer er ulike, er også noe vi deler og har til felles, noe som kan bidra til å samle oss.
Med fare for anklager om plagiering, så er det bare å sette inn en stor henvisning til HM Kong Harald, som også ved inngangen av dette året leverte en perle av en tale der han løftet OSS fordi VI som regel har, og vi som regel er, løsningen på så mange av vår tids små og store utfordringer. HM Kong Harald og det han deler gjennom sine taler, er en av to grunner til at jeg skulle ønske vi kunne feire nyttår litt oftere.
Det er all grunn til å ta høyde for forskjeller og utfordringer, men dette handler stort sett om systemer, organisering, holdninger og økonomi, ikke det som bunn og grunn handler om å være menneske.
Møtet med biskop Lønning
For mange år siden var jeg heldig og fikk «audiens» hos Per Lønning, som var biskop i Bjørgvin bispedømme. Anledningen var en særoppgave jeg skulle skrive i andre klasse på videregående. Avtalen ble gjort over telefon og med hans assistent.
Lønning antok at han skulle møte en student som ville ha innspill i forhold til en doktoravhandling eller kanskje til nød en masteroppgave. Da det gikk opp for ham at jeg var en ganske enkel gymnasiast som valgte å fly fra Kristiansand til Bergen for å få hans innspill og refleksjoner rundt tematikken «sekularisering», syntes han det var rimelig spenstig (uforståelig), men han delte så gjerne.
Jeg husker også at min eminente lærer i samfunnsfag, Donald Hall, ble noe satt ut av både temavalg og reisevilje. Han syntes det var for galt at jeg måtte bruke egne penger på flybilletter, men det var vanskelig å komme unna at dette var en type reise som skolen ikke hadde tradisjon eller budsjett for å dekke.
Møtet med biskop Lønning var noe for seg selv.
Jeg har aldri før eller siden hatt en samtale med noen som har snakket i så lange strekk, med øynene lukket, og der han både veide og vurderte hvert eneste ord han endte opp med å dele.
Han ga seg selv anerkjennende nikk og smil hver gang han følte at han traff spesielt godt, noe som var ganske ofte. Dette høres kanskje ikke så sympatisk ut, men det var både minneverdig og spennende. Han ga et godt inntrykk, og jeg har fremdeles stor glede av opplevelsen, men også av det han delte.
Siterte Sigrid Undset
En av mange ting jeg husker at han siterte, var Sigrid Undset: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Når dette nå poppet opp på nytt, var det som en liten oppsummering, rød tråd og erkjennelse fra arbeidet med mennesker som har kjørt seg fast i vonde tanker og følelser. Vi er så like, selv om avstand, kulturell innpakning og språk kan forlede oss til å tro noe annet.
Ibsen-frelst taxisjåfør i Kenya
Da professor Thröstur Björgvinsson og jeg nylig var i Kenya og ble kjørt gjennom en av de mindre polerte delene av Nairobi, i en mini-taxi som nok ikke hadde passert en EU-test, fikk vi oppleve noe av det samme.
Da sjåføren fikk høre at jeg er fra Norge, fikk vi en fin samtale om hans møte med og fascinasjon for Ibsen og «En folkefiende». Han mente Ibsen måtte ha en historie og egne erfaringer fra Kenya, fordi han skrev så presist om dagsaktuelle og lokale utfordringer.
Det var tydelig at menneskenes hjerter ikke var nevneverdig forskjellige fra da til nå, her som der.
Manchester by the Sea
For et par dager siden fikk Thröstur og jeg en tidsåpning der vi kunne kjøre litt rundt i nærområdet. Vi endte opp i Manchester by the Sea, som er stedet der filmen med samme navn er spilt inn. Det var minusgrader i en New England turist- og fiskelandsby, helt utenfor sesong og heller lite som minnet om Kenya og Nairobi. Helt til Ibsen nok en gang dukket opp fra intet. Denne gangen i form av en båt som var tatt på land for vinteren og hadde fått navnet Terje Vigen. Så var vi der igjen.
Dagene i Boston har inspirerende, og det har vært god hjelp å få!
Stor takk til professor Kerry Ressler og Thröstur Björgvinsson, begge fra McLean Hospital og Harvard Medical School. Også stor takk for hyggelig samvær, gode råd og innspill fra Jeff Szymanski, som gjennom en årrekke og inntil nylig var leder av den internasjonale OCD-foreningen (IOCDF).
Nå er det bare å sikre seg et par netter med noe bedre søvn og så glede seg til fortsettelsen!
Dette er Bergen 4-Day Treatment (B4DT)
• Bergen 4 Day Treatment (B4DT), også kalt 4-dagersbehandlingen for angst- og tvangslidelser (OCD), ble utviklet av Bjarne Hansen og Gerd Kvale, begge professorer og psykologspesialister ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus.
• B4DT er basert på kognitiv atferdsterapi, og består av fire dager med individuelt tilpasset, intensiv eksponeringsterapi i grupper, med én terapeut per pasient.
• Pasientene kan ha jevnlig kontakt med terapeuten i perioden etter behandlingen.
• Flere studier har vist at rundt 90 prosent av pasientene har klar bedring etter fire dager, mens 70 prosent av pasientene er friske av sine tvangslidelser og lever et normalt liv fire år etter gjennomført behandling.
• De samme resultatene har blitt ytterligere bekreftet i en randomisert kontrollstudie (Launes et al., 2019b).
• Hansen og Kvale har også utviklet effektive opplæringsmoduler for å spre behandlingen raskt og kostnadseffektivt på tvers av landegrenser.
• Helsemyndigheter og institusjoner fra hele verden etterspør behandlingen.
• Kvale og Hansen ble i 2018 kåret til to av verdens 50 viktigste personer innen helse av Times Magazine for sitt arbeid med B4DT.
35 millioner til internasjonal spredning
• I 2018 tildelte Kavlifondet 35 millioner kroner til internasjonal spredning av B4DT.
• Arbeidet skal gå over flere år, og ledes i dag av Bjarne Hansen med base ved hjerneforskningssenteret Bergen Center for Brain Plasticity ved Haukeland Universitetssjukehus.
• Senteret ble opprettet som et samarbeid mellom Trond Mohn stiftelse, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Kavlifondet.
• Trond Mohn stiftelse finansierer videreutvikling av B4DT for å tilpasse behandlingen til pasienter som per i dag ikke blir hjulpet av den.
• Kavlifondet har tidligere finansiert spredning av B4DT i områder hvor den manglet i Norge, som en del av stiftelsens satsing for psykisk helse hos barn og unge.
• Bjarne Hansen og hans team gir opplæring til helseteamene, og veileder dem deretter i behandling av pasienter. På den måten blir opplæringen kombinert med faktiske tiltak, samt mulighet for å samle inn data til forskning.
• Dataene blir brukt som forskningsgrunnlag for å få mer kunnskap om hvordan behandlingen fungerer, hvem den ikke fungerer for, og årsaker til dette.
• Slik blir selve spredningsarbeidet også en del av arbeidet med å utvikle nye varianter av behandlingen for å hjelpe de som ikke får tilstrekkelig hjelp av 4-dagersbehandlingen.
• Det internasjonale spredningsarbeidet er det største enkeltstående forskningsprosjektet Kavlifondet har støttet noensinne.
