– Selv om det er fullt på Grand Hotel er det fortsatt bare å melde seg på til å følge med digitalt, sier nestleder i Norsk klimastiftelse og prosjektleder for #Klimafrokost, Anne Jortveit.
Hele programmet fra kl. 08.00-10.00 strømmes direkte.
Se fullt program og meld deg på den digitale sendingen her
Det er også mulig å sende inn spørsmål til forskerpanelet for alle som følger sendingen digitalt.
Vil du stille forskerne spørsmål og få deres svar på direktesendingen i morgen? Spørsmål kan sendes til annejortveit@klimastiftelsen.no.
– Vi følger med på innboksen under sendingen og stiller så mange spørsmål som vi rekker, sier Jortveit.
Spørsmål som skal diskuteres er:
- Hva er status for arealbrukssektoren i Norge?
- Hvordan kan vi begrense tap av natur uten at vi «stopper utviklingen»?
- Og; i lys av klimakrisen – bør vi nå sette tydeligere rammer for kommunenes ansvar over arealpolitikken slik Klimautvalget 2050 anbefaler? Hva taler for, og hva taler mot?
Klimastiftelsen vil presentere deler av sitt nye temanotat «Klima, natur og areal 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren»
Mange kommuneansatte er påmeldt
Kavlifondet har støttet Klimastiftelsens gjennomføring av #Klimafrokost siden starten i 2014. Støtten går blant annet til å filme og sende direkte fra arrangementet.
– Det gjør at kunnskapen kan spres over hele landet. Denne gangen ser vi at det særlig er ansatte i kommunene over hele landet som har meldt seg på, i tillegg til ansatte i departementene, fylkeskommunene og hos statsforvalterne, for å nevne noen, forteller Jortveit.
Alle #Klimafrokost-sendingene blir også lagt ut i opptak på Norsk klimastiftelses hjemmesider.
Økt interesse etter «Oppsynsmannen»
Jortveit forteller at Klimastiftelsen har merket at interessen for temaet har økt det siste halvåret, ikke minst etter at NRK sendte serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen.
– Klimautvalget 2050 forklarer tydelig hvorfor temaet er så viktig, fortsetter Jortveit.
– Verden må håndtere to store sammenkoblede kriser på en og samme gang: klimaendringer og tap av natur. Så har vi lenge trodd i Norge at vi har overflod av areal, noe det viser seg at vi ikke har når vi skal bruke arealene og naturressursene til matproduksjon, produksjon av fornybar energi, biomasse, ny grønn industri og samfunnsutvikling for øvrig, samtidig som at vi trenger arealer som kan ta opp CO₂ gjennom naturlige prosesser, sier hun.
Fire kompetente forskere
I dag er det kommunene som har ansvar for arealforvaltningen.
– Det kan være veldig vrient å være kommunepolitiker og si nei til et prosjekt som medfører nedbygging av natur, når utbygger like gjerne kan gå til nabokommunen og be om arealer der, påpeker Jortveit.
– Vi trenger mer kunnskap og bedre planlegging og samordning for å sløse mindre med verdifulle arealer og sikre at vi har nok natur til å løse både klimakrisen og naturkrisen. Vi er glade for å ha fått med oss fire svært kompetente forskere på denne frokosten som samlet kan gi oss kunnskap om utfordringen og hvordan vi kan legge til rette for å løse den, sier hun, og understreker:
Fra politikken kommer stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen (AP) fra Finnmark, som har vært ordfører i Lebesby i mange år, mens Ola Elvestuen (V) fra Oslo har sittet i bystyret i tillegg til å ha vært klima- og miljøminister.
– Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål. Viktige politiske valg må tas om hvem som skal bestemme over hvilke arealer som eventuelt kan bygges ned, og hvordan vi skal forvalte landarealene våre.
Summen av Rafaelsen og Elvestuens politiske erfaringer er interessant, og vi gleder oss til å høre hva de tenker om hvordan vi best mulig kan ta vare på naturen uten å stoppe samfunnsutviklingen, sier Jortveit.
Foreløpig program
Hva er skog- og arealbrukssektoren og hvorfor er den så viktig i lys av klimakrisen?
Introduksjon til dagens tema ved Lars Ursin, redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse.
Opptak av CO₂ i skogen globalt: Hvor er vi og hvor er vi på vei?
Innledning ved Kjetil Schanke Aas, forsker II ved Cicero Senter for klimaforskning.
Skog og CO₂-opptak: «Norge gror igjen», hvorfor går opptaket av CO₂ likevel ned?
Blir det mer eller mindre skog i Norge slik utviklingen er i dag? Vi hører at «Norge gror igjen», hvorfor går opptaket av CO₂ i den norske skogen likevel ned? Hvilke konsekvenser får dette? Hvorfor varierer opptaket fra år til år? Hvordan måler og rapporterer Norge CO₂-opptaket i skogen og øvrige arealer?
Innledning ved Christian Wilhelm Mohr, forsker ved NIBIO, divisjon for skog og utmark og divisjon for skog og klima.
Hva må vi slutte å bygge om vi skal nå klimamålene?
Ved Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
I lys av klimakrisen og naturkrisen: Burde vi ha et separat mål for arealbruk? Og hvem bør bestemme over naturen og arealpolitikken i Norge?
Ved Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet og professor ved NMBU og medlem av Klimautvalget 2050.
Samtalepanel med politikere
Oppsummering ved Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Norsk klimastiftelse.