Økt satsning på forskning gir håp til ME-syke

Når den internasjonale ME-dagen markeres 12. mai, gir økt satsning på forskning sårt etterlengtet håp til millioner av pasienter og pårørende verden over.

– Vi synes det er tegn til økende satsning på forskning for å forstå ME-sykdommen, spesielt de siste årene, sier Øystein Fluge, en av lederne for forskningsgruppen for ME ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.

Han viser til at etter årtier med betydelig underfinansiering, er det i USA nå økende bevilgninger til noen forskningsgrupper.

Avgjørende støtte

Kavlifondet har siden 2011 vært en av få større donorer til biomedisinsk ME-forskning i Norge. Mangelen på finansiering har gjort støtten fra Kavlifondet ekstra betydningsfull.

– Kavlifondets samarbeid og støtte har vært helt avgjørende for vår mulighet til å drive forskning. Det er ingen overdrivelse å hevde at ingen av våre gjennomførte eller påbegynte prosjekter hadde sett dagens lys uten Kavlifondet, sier Øystein Fluge.

– Støtten har muliggjort flere kliniske studier, og ført til at vi har etablert en verdifull biobank med prøver fra ME-pasienter, sier han.

Kreftforskere ble ME-forskere

Ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus ble forskerne først interessert i ME-sykdommen etter å ha observert flere pasienter med langvarig ME, som fikk kreftsykdom og som rapporterte at kreftbehandlingen hadde en gunstig innvirkning på ME-symptomene.

– Vi har de siste ti årene hatt som målsetning å forstå mulige sykdomsmekanismer ved ME. Ingen vet med sikkerhet hvorfor ME-sykdommen oppstår, eller hva som vedlikeholder symptombildet, forteller Øystein Fluge.

– Vi vet at sykdommen ofte oppstår i etterkant av infeksjoner, som regel hos tidligere helt friske. Det er nærliggende å tro at immunsystemet har betydning, i hvert fall i startfasen. Vår hypotese er at immunsystemet påvirker kroppens energiomsetning på uheldig vis.

Studier publiseres i 2018

Mye av laboratorieforskningen dreier seg om å prøve å forstå hvorfor pasientene føler en slik gjennomgripende mangel på energi, samt en rekke ledsagersymptomer som kan være både primære eller sekundære.

De gjennomførte kliniske studiene har evaluert forsøk på behandling som påvirker immunapparatet, med hensikt å avdempe en feilaktig påvirkning av kroppens energiomsetning.

Forskningsgruppen ved Haukeland Universitetssykehus har gjennomført kliniske studier med rituximab, et antistoff som virker på B-celler, som er en type hvite blodceller med viktig funksjon i immunapparatet.

De har også gjennomført kliniske studier med cellegiften cyclofosfamid, som har virkning både ved kreftsykdom og ved en del sykdommer i immunapparatet. De siste kliniske studiene er ferdigstilt, og er i følge Fluge planlagt å bli publisert i løpet av 2018.

Felles løft eneste vei

– Vi tror et felles løft fra mange forskningsgrupper og med ulike vinklinger vil bidra til å belyse sykdomsmekanismene, og på sikt komme pasientene til gode, sier Øystein Fluge.

Forskningslederen påpeker at sykdomsmekanismene kan være noe forskjellige, som uttrykk for variasjoner i gruppen av ME-pasienter.

– Vi håper og tror at biobanken vi har etablert med blodprøver fra ME-pasienter vil være med på å sette på plass noen brikker i dette puslespillet. Hvor løsningene kommer, skal vi være forsiktige med å antyde, sier han.

– Men videre forskning er i hvert fall den eneste veien å gå.

Bilde øverst: Øystein Fluge er overlege og forskningsleder ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Foto: Kristin Risa. 

BAKGRUNN

• Siden høsten 2011 har Kavlifondet støttet Forskningsgruppen for ME/CFS ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, ledet av Øystein Fluge og Olav Mella.

• Fra 2015 har Kavlifondet støttet ME-forskningen ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen, ledet av Karl Johan Tronstad. Disse to gruppene arbeider svært tett sammen.

• Kavlifondet har også støttet forskningsgruppen, ledet av Benedicte A. Lie ved Universitetet i Oslo, som undersøker forekomst av spesielle gener med stor betydning for immunsystemet ved ME.

• ME medfører betydelig redusert livskvalitet for pasientene, og har store implikasjoner for pårørende og for samfunnet.

• ME-sykdom er en hovedårsak til langtidsfravær av barn og unge fra skolegang.

 

Les mer om Kavlifondets støtte til ME-forskning