Hvor kommer mobilen din fra? Hva skjer med den når du ikke bruker den lenger?
Hva er en klimaflyktning?
Hvilke morsomme ideer kan du komme på for et klimavennlig samfunn?
Hvordan gå fra idé til suksess?
Disse spørsmålene skal 105 elever fra Årstad, Danielsen og Nordahl Grieg videregående skoler i Bergen diskutere i høst. For første gang skal lærlinger også delta i Raftostiftelsens undervisningsopplegg, Fremtidspiloten. Lærlingene går ved elektrolinjen på Årstad videregående skole.
Alle elevene har en felles oppgave: løse klimakrisen med nye ideer.
Elever fra Laksevåg videregående som var med i Fremtidspiloten høsten 2015. Foto: Raftostiftelsen 2015
Bidra med løsninger
Det er lærlinger på elektro som bygger smarthus, økonomer som setter opp budsjetter og ingeniører som lager planer for nye bygg.
– Raftostiftelsen har invitert klasser fra både yrkesfaglige og studiespesialiserende retninger fordi vi vil inkludere alle unge som utdanner seg, slik at de får innsikt og ser sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter, sier daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt.
– Yrkesfagelever vil være blant dem som vil bidra mest med løsninger på klimakrisen. Vi er svært glade for samarbeidet med Årstad videregående skole, og vi håper at flere yrkesfagskoler på Vestlandet vil benytte seg av tilbudet, sier Kobbeltvedt.
Undervisningsleder i Raftostiftelsen, Julie Ane Ødegaard Borge.
Miljøvennlig samfunn
Forfatter og jusprofessor Jon Bing sier det sånn: «Først når noen kan beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje – og da kan det skje fort.»
Gjennom undervisningsprogrammet Fremtidspiloten jobber elever med problemstillinger rundt ulike ting vi bruker hver dag, fra vi står opp om morgenen og til vi legger oss om kvelden.
– Å skape et miljøvennlig samfunn handler om hva vi spiser, hva vi kaster, hvordan vi forflytter oss – rett og slett hva vi bruker tiden og pengene våre på, sier undervisningsleder i Raftostiftelsen, Julie Ane Ødegaard Borge.
Tre hovedfaser
Elevene får opplæring i innovasjonsmetodikk som kan illustreres gjennom tre hovedfaser:
Først i prosessen skal elever forstå ulike utfordringer og definere mulige løsninger. Så diskuterer elevene idéer, før de til slutt lager prototyper og tester løsningene.
Innholdet og metoden i Fremtidspiloten er valgt for å bevisstgjøre dagens forbrukere samt å styrke troen på at et enkelt menneske kan utgjøre en positiv forskjell i samfunnet.
Dommedagsoptimisme
– Klimaendringene bringer med seg et budskap om dommedag. Vi får høre at det skjer store ting der ute, som du og jeg kan gjøre lite med, og det kan gjøre oss apatiske – og samtidig redde, sier Julie Ane Ødegaard Borge.
– Men klimaendringene bringer også et budskap om muligheter og pågangsmot, en dommedagsoptimisme og tro på menneskets evne og vilje til å gjøre positive forskjeller i samfunnet. En viktig del av Fremtidspiloten er å bringe klimaendringer fra natur til kultur.
Knyttet til menneskerettigheter
Klimaendringer er knyttet til menneskerettigheter; retten til vann, mat, helse, bolig og utvikling. Raftostiftelsen har tro på at elevene lettere engasjeres og motiveres gjennom rollespill.
– Skoleelever i Norge har mye kunnskap om klima, men lite kjennskap til hvordan en kan løse problemer og handle. For å skape et miljøvennlig samfunn vi gleder oss til å leve i, trenger vi ideene, og handlingskompetanse, sier Julie Ane Ødegaard Borge.
Fremtidspiloten er et samarbeidsprosjekt mellom Bærekraftige liv, ImpactHub Bergen og Raftostiftelsen.
Les mer om Fremtidspiloten her: Løser klimautfordringer med nye ideer