Neste gang du lager deg en brødskive med Kavli baconost, send gjerne en god tanke til Fannestranda ved Årø utenfor Molde. For det var der, med utsikt til stolte romsdalsalper, fruktbare marker og en fjord full av fisk, at eventyret om Kavli startet.
7. januar 1872 blir Ole Knudsen Kavli født, som fjerdemann i en søskenflokk på seks. Familiens småbruk er lite, og alle må trå til for at de skal ha mat på bordet og klær på kroppen. Med kyr, sauer, høns og griser, fjordfiske og tømmerhogst får de endene til å møtes gjennom hardt arbeid.
Ole, eller Olav som han etter hvert kaller seg, lærer fort at nøysomhet, arbeid og sparing er en dyd, og allerede som syvåring begynner han å spare. Penger tjener han på ulike småjobber, og målet for sparingen er klart:
Han vil reise ut og starte sin egen virksomhet.
God timing
Da Olav fyller 18 år, har han en egenkapital på 60 kroner. Det tilsvarer omtrent en månedslønn. Pengene blir starten på Kavlikonsernet. Kun dager etter at Olav er blitt myndig drar han til Bergen.
Planen er å ta kveldskurs på handelsskolen, jobbe på dagtid og få seg verdifull erfaring før han starter egen virksomhet. 28. mars 1893, tre år etter at han kom til Vestlandets hovedstad, registrerer den handlekraftige 21-åringen firmaet O. Kavli.
I forretningen sin selger han ost, smør og kjøttvarer, med mysost fra Trøndelag som det viktigste produktet i starten. Olav Kavli treffer sin tid godt med etableringen. Bergen vokser kraftig. Meierivarer blir produsert industrielt, og luksusvarer som ost og smør selger stadig bedre. Med en generell velstandsøkning i samfunnet ligger alt til rette for suksess for unge Kavli.
Suksess og nedturer
Og suksess blir det. Gjennom et århundre preget av to verdenskriger, økonomisk kollaps og gjenoppbygging, kald krig og atomopprusting, bygger familien Kavli opp sitt matvarekonsern produkt for produkt.
Noen ganger ett steg fram og minst to tilbake. Som i 1924. Da går bedriften O. Kavli konkurs etter likviditetsproblemer og noen dårlige investeringer. Men bare én måned senere er aksjeselskapet O. Kavli AS etablert og virksomheten fortsetter.
– Historien om Kavli er fascinerende, sier Ola Honningdal Grytten. Økonomiprofessoren kjenner Kavlis historie godt, etter å ha skrevet «Kavli – et industrieventyr», sammen med Kjell Bjørn Minde. Boken ble gitt ut i 2013, i anledning konsernets 120-årsjubileum.
«I Kavli har vi noe så unorsk og ubergensk som et multinasjonalt selskap basert på ost, og ikke på fisk.»
– Olav Kavli ble en pioner innen produktutvikling, norsk eksport og utenlandsetableringer av industri, påpeker Grytten og fortsetter:
– Han var en sann eventyrer som reiste med kofferten sin full av ost. Han skjønte tidlig hvor viktig markedsføring og omtale var, og han regnet hvert land han forlot ostekofferten i, som et nytt eksportland. Da var det jo etter hvert enkelt å si at Kavli eksporterte til flere titalls land.
Så kom Primula
Olav Kavli ville gjerne være først ute med ting. Rundt 1920 pågikk et skarpt kappløp i internasjonal osteindustri om å lage en myk, velsmakende og ikke minst holdbar påleggsost. Å få alle tre elementer på plass i et produkt var krevende, men den som klarte det, ville gjøre stor suksess.
I 1923 hadde Olav og hans medarbeidere greid å lage en smøreost som smakte godt, ikke var for salt og som holdt seg. I september inviterte han en eksklusiv samling gjester til hemmelig lansering av Primula pakket i halvmåneformet eske med en kjernesunn budeie på etiketten.
Osten falt i smak, masseproduksjonen startet og i 1924 ble varemerket Primula registrert. Primula ble lansert internasjonalt i 1925 som verdens første holdbare smøreost, og tok raskt store jafs av markedet i inn- og utland. Osten ble fundamentet for Kavlikonsernets videre suksess.
Fabrikker i utlandet
Kavli var også de første i verden til å selge ost på tube, allerede i 1929. Da eksport- og importregler på 1930-tallet gjorde det vanskelig å få solgt norske produkter til andre land, bestemte Olav seg for å etablere egne Kavli-fabrikker i Østerrike, Danmark, Storbritannia og Sverige.
Etter hvert fikk faktisk den internasjonale delen av konsernet større betydning enn den norske. Etter andre verdenskrig ble omsetningsvolumet nesten femdoblet på få år.
– Alt Olav gjorde understreker ambisjonene han hadde. I løpet av 65 år klarte han å bygge opp et norsk multinasjonalt næringsmiddelselskap. En del av suksessen lå i hans evne til å rekruttere gode medarbeidere, vise dem tillit og la dem arbeide selvstendig, sier Ola H. Grytten.
Besøkte 80 land
– Olav Kavli var den visjonære entreprenøren som reiste verden rundt som et levende eventyr. Trolig besøkte han rundt 80 land. I over 60 av disse fikk han solgt ost, ofte gjennom å sjarmere sitt publikum. Han er med rette betegnet som smøreostens Ole Bull, legger han til. Fiolinisten og komponisten Ole Bull var den første norske kunstneren som oppnådde internasjonal berømmelse.
Men alle eventyr har en slutt. Etter en hjerneblødning sommeren 1953 kom Olav Kavli aldri til hektene igjen. Han trakk seg helt ut av daglig styre og stell. 22. september 1958 døde Kavli, 86 år gammel.
Det var sønnen Knut Kavli som tok over virksomheten. Det var han som skapte Kavlifondet, og hvordan det gikk til, kan du lese om i denne artikkelen.
Les mer: 60 år for gode formål – Kavlifondet fyller 60 år
«Primula ble lansert internasjonalt i 1925 som verdens første holdbare smøreost, og tok raskt store jafs av markedet i inn- og utland.»
Les hele historien om Kavli i boken av Ola H. Grytten og Kjell Bjørn Minde: Hele boken kan lastes ned gratis her!