«Hvordan kan Norge bidra til energiomstillingen i et Europa i krig og klimakrise?» Det er tema tirsdag 26. april, når Norsk klimastiftelse og Kavlifondet inviterer til årets aller første #Klimafrokost.
– Russlands angrep endrer rammene
– Russlands angrep på nabolandet forandrer rammene for den omfattende energiomstillingen Europa skal gjennom, der både kull, olje og gass må fases ut i raskest mulig tempo, sier Anne Jortveit. Nestlederen i tankesmien Norsk klimastiftelse er prosjektleder for #Klimafrokost, som de har arrangert med støtte fra Kavlifondet siden 2014.
– At EU også vil kvitte seg med den fossile energien som importeres fra Russland, kompliserer en allerede krevende omstilling, legger Jortveit til.
Kan Norge som stor energinasjon bidra her, og hva skal i så fall til? Det er spørsmål som skal belyses på #Klimafrokost tirsdag 26. april, ved hjelp av forskere, næringsliv og tre stortingspolitikere.
Også neste #Klimafrokost har et tema relatert til krigen i Ukraina.
10. mai inviterer Klimastiftelsen til frokost med tittelen «Fare for global matkrise – hva kan og bør Norge gjøre?».
– Her tar vi opp tråden fra Klimafrokost nummer 50 høsten 2021, der temaet var klimakrisen og internasjonal solidaritet, forteller Jortveit.
JUBILEUMSFROKOST:F. v. generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, Lene Westgaard-Halle (H), Dag-Inge Ulstein (KrF) og stortingsrepresentantene Guri Melby (V) og prosjektleder Anne Jortveit på #Klimafrokost nummer 50 i oktober 2021. Foto: Hanne Eide Andersen/Kavlifondet
Les mer: Utviklingsministeren åpner #Klimafrokost nummer 50
– Klimaendringene truer verdens matsikker. Vannmangel, sterk varme, for mye regn i vekstsesongen og andre klimarelaterte hendelser kan føre til sultkatastrofer og ustabilitet. Dette går oftest ut over dem som har det krevende fra før, sier Anne Jortveit.
– Så vet vi også at matjorda er blitt utarmet mange steder i verden på grunn av alt for intensiv drift. Russlands krigføring i Ukraina gjør situasjonen enda mer prekær fordi begge disse landene jo forsyner mange andre land med store mengder korn og matolje.
Må tenke nytt for landbruket
– Og i Norge er vi i en situasjon der godt beiteareal blir liggende ubrukt fordi det norske systemet for landbruket gjør denne typen drift ulønnsom for bonden. Hvordan kan vi sammen tenke nytt slik at vi kan bli mindre avhengig av å importere mat og kraftfor og samtidig sikre at vi kutter utslipp også fra norsk landbruk?
Senere i mai tar #Klimafrokost for seg en klimaløsning som kan bli et viktig bidrag for å kutte klimagassutslipp i maritim sektor: Grønn ammoniakk.
Grønn ammoniakk
Skipsfart bidrar i økende grad til den globale oppvarmingen og regnes som en av de sektorene det er vanskeligst å gjøre utslippsfri. Grønn ammoniakk har vokst fram som en lovende løsning, noe Klimastiftelsen har belyst på flere frokoster tidligere.
– Det foregår mye forskning på grønn ammoniakk som klimaløsning mange steder i verden, tilføyer Jortveit.
På frokosten 25. mai får både forskere og politikere spørsmålet: Hvordan kan norsk politikk bidra til å få fart på utviklingen av grønn ammoniakk som klimaløsning for norsk og internasjonale maritime sektor?
Utvidet frokost i september
Klimastiftelsen er også i gang med planleggingen av tema som skal belyses til høsten. Første #Klimafrokost etter sommeren går av stabelen 26. august. Deretter går en utvidet utgave av stabelen 15. september.
– Vanligvis varer våre frokoster to timer, men i september utvider vi. Da er temaet nemlig Klimautvalget 2050, sier Anne Jortveit.
Solberg-regjeringen satte i 2021 ned et utvalg som skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå klimamålet for 2050. I 2050 skal utslippene være 90-95% lavere.
Hvordan kan Norge bli et lavutslippssamfunn innen da? Hvordan må vi organisere oss slik at vi kutter utslipp og samtidig sikrer norsk verdiskaping? Det er noen av spørsmålene deltakerne 15. september skal få bryne seg på.
Hovedinnleder er utvalgets leder Martin Skancke, i tillegg vil en rekke grupper være representerte på scenen.
Viktig kunnskap og konstruktiv samtale
– Vi er så glade for at vi sammen med Kavlifondet har muligheten til å invitere til samlinger med mye substans, sier Jortveit.
Les mer: Tre nye år med #Klimafrokost
– Å nå klimamålene på en måte som gjør at verden blir et bedre sted når omstillingen er gjort, er en enorm oppgave for samfunnet. Kunnskap og konstruktiv samtale er så viktig her – og det er altså dette vi får lov til å bidra med gjennom disse frokostene, fortsetter hun.
– Vi er også svært takknemlige for alle som stiller opp for oss – som forskere fra hele landet, næringslivsledere og stortingspolitikere. Vi kom litt sent i gang denne sesongen, men nå gleder vi oss veldig til å ta imot publikum igjen!