Kavlifondets program for helseforskning ble opprettet i april 2017 som et samarbeid mellom Kavlifondet og Stiftelsen Dam (tidligere ExtraStiftelsen).
Bakgrunnen var at Kavlifondet hadde vedtatt å sette av 75 millioner kroner til helseforskning i 2017-2019. Samtidig var man oppmerksom på hvordan store beløp forskningsmidler blir sløst bort på bortkastet forskning.
– Bortkastet helseforskning er et betydelig problem. Det dreier seg ikke bare om forskning vi i etterpåklokskapens lys ser er unødvendig, men også om forskning som er bortkastet fordi ikke er relevant for noen, fordi metoden er for dårlig eller den aldri offentliggjøres. Mye av dette kan unngås, og det er målsetningen til modellen vi har utviklet i Kavlifondets helseforskningsprogram, sier leder for programmet, Jan-Ole Hesselberg.
Les mer: Hvordan unngå bortkastet helseforskning
Jan-Ole Hesselberg arbeider til daglig i ExtraStiftelsen.
Omfattende prosess
– Vi ønsket å sikre en mest mulig optimal utnyttelse av Kavlifondets forskningsmidler. Valget av samarbeidspartner falt naturlig på ExtraStiftelsen med deres brede erfaring med å forvalte støtte til helseforskning, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.
Jan-Ole Hesselberg og Ida Svege arbeider begge til daglig i Stiftelsen Dam. Siden 2017 har de også vært henholdsvis programansvarlig og seniorrådgiver for Kavlifondets helseforskningsprogram. I tett samarbeid med Kavlifondet har de to gjennomført et omfattende utviklings- og etableringsarbeid.
Programmet er i dag skreddersydd for å sikre at forskningsmidlene går til nyttig forskning som tar for seg reelle kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse.
Så langt har programmet hatt tre utlysninger av forskningsmidler. Fem prosjekter har blitt tildelt støtte. Totalt er 47,6 millioner kroner fordelt på disse fem prosjektene.
Les mer: 17 millioner til forskning innen psykisk helse for barn og unge
Tre prosjekter får midler fra Kavlifondets helseforskningsprogram
Alle de fem prosjektene adresserer kunnskapshull innen psykisk helse hos barn og unge. I forkant av utlysningen har en rekke kunnskapshull først blitt identifisert av fageksperter. Deretter har brukergrupper, heri både fagpersonell, pasienter og pårørende, vært sentralt involvert i prioriteringen av kunnskapshullene.
Ida Svege, seniorrådgiver i Kavlifondets helseforskningsprogram.
Treffsikkert og effektivt
Programmet har fått ros av forskere og andre fagmiljøer.
– Det er ingen tvil om at Ida Svege og Jan-Ole Hesselberg har utviklet et treffsikkert og effektivt gjennomførbart utlysningsprogram. Det er gledelig at det holdes frem som eksempel på hvordan man kan jobbe for å unngå bortkastet forskning. Nå gleder vi oss til å videreføre samarbeidet for å bidra til ny, nyttig kunnskap i arbeidet for barn og unge med psykisk helseutfordringer, sier Inger Elise Iversen.
– Kavlifondet har vist at de har evnen til å tenke nytt og å snu seg raskt når behovet melder seg. Det har gjort at vi har fått mye ut av relativt få ressurser, sier Ida Svege, seniorrådgiver i programmet.
– Vi er veldige glade og stolte over å fortsette samarbeidet med Kavlifondet. Programmet retter seg mot en sårbar gruppe der kunnskapshullene er store. Vi har lært mye av prosjektet så langt og ser fram til å utvikle det videre, sier generalsekretær i ExtraStiftelsen, Hans Christian Lillehagen.
I den nye samarbeidsavtalen får programmet en ramme på 60 millioner kroner for årene 2020 til 2022. Temaet skal fortsatt være psykisk helse, men aldersspennet utvides fra 9-18 år til 0-18 år.
Les mer: Alle artikler om Kavlifondets helseforskningsprogram