Forsker på effekten av livsmestringsprogram for skolebarn

Studien skal undersøke om Passport-programmet lykkes med å fremme barns evne til å håndtere følelsene sine for å redusere stress, ensomhet og mobbing i løpet av den viktige overgangen mellom barndom og ungdom.

Økende behov

Dr. Joao Santos ved Universitetet i Manchester skal lede den praktiske gjennomføringen av studien.

– Kavlifondet har gitt oss en fantastisk mulighet til å undersøke effekten av en lovende, skolebasert intervensjon for barns psykiske helse. Ved å implementere robuste, teoretiske, metodologiske og analytiske prinsipper i undersøkelsen av denne skolebaserte intervensjonen, håper vi å kunne gi et viktig og presist bidrag til feltet, sier Santos.

– Jeg ser frem til å se effekten denne forskningen vil ha på alle deltakerne, spesielt med tanke på det økende behovet for å bedre barns psykiske helse og velvære.

Mye brukt

“Passport – Skills for life er et skolebasert livsmestringsprogram som skal bidra til god psykisk helse hos barn i alderen 9-11 år.

Programmet ble utviklet av professor Brian Mishara ved universitetet i Quebec i Montreal, og er et mye brukt tiltak i flere land for å fremme sosial og emosjonell læring for barn i alderen 9-11 år i grunnskolen.

Lærere, som har fått egen opplæring i programmet, underviser hele klassen i Passport.

Prosjektet skal ta for seg følgende spørsmål:

• Har Passport en meningsfull effekt på følelsesregulering, mobbing, ensomhet, internaliserende symptomer (f. eks. symptomer på depresjon og angst, sosial tilbaketrekking), og støtte mellom likesinnede i gruppen?
• Er effekten av Passport varig over tid?
• Spiller måten Passport implementeres på en rolle for effekten på de nevnte områdene?
• Har noen barn mer utbytte enn andre av å delta i Passport?
• Gir Passport valuta for pengene?
• Er det en sammenheng mellom effekt av Passport på barns stressnivå, og endringer i deres evne til å håndtere følelsene sine?

60 skoler og 2000 elever

Forskerne skal gjennomføre en stor, toårig randomisert kontrollert studie som involverer 60 grunnskoler og over 2000 barn i regionen Stor-Manchester i det nordvestlige England.

De skal samle og analysere både kvantitative og kvalitative data.

– I tillegg til å besvare hovedspørsmålene, vil dataene vi genererer også bli brukt til å utvide vår forståelse av utviklingen av psykisk helse i overgangsperioden fra barn til ungdom, sier Dr. Joao Santos, og legger til:

– For eksempel skal vi bruke dataene til å undersøke sammenhenger mellom mobbing, ensomhet og trivsel over tid.

– Vi er svært glade for å få gjennomføre denne viktige forskningen, som vil gjøre det mulig for oss å oppnå betydelige fremskritt i vår forståelse av hvorvidt og hvordan skolebaserte intervensjoner kan utgjøre en forskjell for barns psykiske helse gjennom en vital periode av deres utvikling, sier professor Neil Humphrey ved Universitetet i Manchester.

Humphrey er ledende forsker for prosjektet sammen med professor Pamela Qualter.

Også hun er begeistret over å kunne gå i gang med prosjektet:

– Det undersøker hvorvidt en skolebasert intervensjon kan ha en positiv effekt på barns psykiske helse, og jeg er spesielt begeistret over fokuset på rollen av ensomhet, og hvordan dette er forbundet med psykisk helse-gevinster og endringer. Det fokuset har manglet i tidligere arbeid, sier Qualter.

– Kavlifondet er glade for å kunngjøre denne tildelingen av støtte til forskerne ved Universitetet i Manchester, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Så langt er resultatene som er rapportert i praksisbasert kunnskap og evalueringer veldig gode. Vi ser frem til å bidra til mer evidensbasert kunnskap om effekten av programmet, og få vite mer om hvordan og hvorfor det virker, sier Iversen.