Neste gang du tar deg en brødskive med Kavli smøreost: Lukk øynene og se for deg Fannestranda utenfor Molde, der du har utsikt til stolte romsdalsalper, fruktbare marker og en fjord full av fisk. Det var nemlig der eventyret om Kavli startet.
7. januar 1872 blir Ole Knudsen Kavli født, som fjerdemann i en søskenflokk på seks. Familiens småbruk er lite, og alle må trå til for at de skal ha mat på bordet. Med kyr, sauer, høns og griser, fjordfiske og tømmerhogst får de endene til å møtes gjennom hardt arbeid.
Ole, eller Olav som han etter hvert kaller seg, lærer fort at nøysomhet, arbeid og sparing er en dyd, og allerede som syvåring begynner han å spare. Pengene tjener han på ulike småjobber, og målet er klart: Han vil reise ut og starte sin egen virksomhet.
God timing
Da Olav fyller 18 år, har han en egenkapital på 60 kroner. Det tilsvarer omtrent en månedslønn. Pengene blir starten på det som i dag er Kavlikonsernet. Kun dager etter at Olav er blitt myndig drar han til Bergen. Planen er å ta kveldskurs på handelsskolen, jobbe på dagtid og opparbeide seg erfaring før han starter egen virksomhet. 28. mars 1893, tre år etter at han kom til Vestlandets hovedstad, registrerer den handlekraftige 21- åringen firmaet O. Kavli.
I forretningen sin selger han ost, smør og kjøttvarer, med mysost fra Trøndelag som det viktigste produktet i starten. Olav Kavli treffer godt med etableringen. Bergen vokser kraftig. Meierivarer blir produsert industrielt, og luksusvarer som ost og smør selger stadig bedre. Med en generell velstandsøkning i samfunnet ligger alt til rette for suksess for unge Kavli.
Suksess og nedturer
Og suksess blir det. Gjennom et århundre preget av to verdenskriger, økonomisk kollaps og gjenoppbygging, kald krig og atomopprusting, bygger Kavli opp sitt matvarekonsern produkt for produkt. Noen ganger ett steg fram og minst to tilbake. Som i 1924. Da går bedriften O. Kavli konkurs etter likviditetsproblemer og noen dårlige investeringer. Men bare én måned senere er aksjeselskapet O. Kavli AS etablert, og virksomheten fortsetter.
– Historien om Kavli er fascinerende, sier Ola Honningdal Grytten. Økonomiprofessoren kjenner Kavlis historie godt etter å ha skrevet «Kavli – et industrieventyr», sammen med Kjell Bjørn Minde. Boken ble gitt ut i 2013, i anledning konsernets 120- årsjubileum.
– I Kavli har vi noe så unorsk og ubergensk som et multinasjonalt selskap basert på ost, og ikke på fisk. Olav Kavli ble en pioner innen produktutvikling, norsk eksport og utenlandsetableringer av industri, påpeker Grytten og fortsetter:
– Han var en sann eventyrer som reiste med kofferten sin full av ost. Han skjønte tidlig hvor viktig markedsføring og omtale var, og han regnet hvert land han etterlot ostekofferten i, som et nytt eksportland. Da var det jo etter hvert enkelt å si at Kavli eksporterte til flere titalls land.
Så kommer primula
Olav Kavli vil gjerne være først ute med nye produkter. Rundt 1920 pågår et intenst kappløp i internasjonal osteindustri om å lage en myk, velsmakende og ikke minst holdbar ost. Å få alle tre elementer på plass i ett produkt er krevende, men den som klarer det, vil gjøre stor suksess.
I 1923 har Olav og hans medarbeidere greid å lage en smøreost som smaker godt, ikke er for salt og som holder seg. I september inviterer han en eksklusiv samling gjester til hemmelig lansering av Primula pakket i halvmåneformet eske med en kjernesunn budeie på etiketten.
Osten faller i smak, masseproduksjonen starter og i 1924 blir varemerket Primula registrert. Primula blir lansert internasjonalt i 1925 som verdens første holdbare smøreost, og tar raskt store jafs av markedet i inn- og utland. Osten blir fundamentet for Kavlikonsernets videre suksess.
Fabrikker i utlandet
Kavli er også den første produsenten i verden til å selge ost på tube, allerede i 1929. Da eksport- og importregler på 1930-tallet gjør det vanskelig å få solgt norske produkter til andre land, bestemmer Olav seg for å etablere egne Kavli-fabrikker i Østerrike, Danmark, Storbritannia og Sverige. Etter hvert får den internasjonale delen av konsernet større betydning enn den norske. Etter andre verdenskrig blir omsetningsvolumet nesten femdoblet på få år.
– Alt Olav gjorde understreker ambisjonene han hadde. Han var den visjonære entreprenøren som reiste verden rundt og som sjarmerte sitt publikum med ost. I løpet av 65 år klarte han å bygge opp et norsk multinasjonalt næringsmiddelselskap. En del av suksessen lå i hans evne til å rekruttere gode medarbeidere, vise dem tillit og la dem arbeide selvstendig, sier Ola H. Grytten.
Fra pioner til filantrop
En som naturlig har sin arbeidsplass i virksomheten, er Olavs sønn Knut. Han begynner å jobbe i farens firma etter å ha utdannet seg i utlandet, og han blir disponent i 1924, 28 år gammel. Gjennom store deler av 1930-tallet er han direktør for svenske O. Kavli AB, og han spiller en sentral rolle i å bygge opp Kavlis eksportvirksomhet.
Det er imidlertid noe helt annet han virkelig skal bli husket for i ettertiden. Dette andre starter da eventyret om Olav Kavli tar slutt. Etter en hjerneblødning sommeren 1953 kommer Olav aldri til hektene igjen. Han trekker seg helt ut av daglig styre og stell.
22. september 1958 dør Olav Kavli, 86 år gammel. Når Olav dør, blir Knut Kavli hovedaksjonær og direktør i Kavli. I likhet med sin far setter han arbeiderne høyt og er opptatt av arbeidervelferd og trivsel som viktige ingredienser for å lykkes.
Raus og engasjert
Knut Kavli er også er levende opptatt av kultur og ideelle formål. Han har ord på seg for å være raus og samfunnsengasjert som sin far, og hjelper gjerne frem ungdom i både utdanning og yrkesliv. Som oftest gjør han det i det stille.
Men Knut sliter med en del helseplager. Han tenker stadig mer på hva som vil være det beste for virksomheten i fremtiden. Han og kona Karin har ingen barn, og dermed ingen arvinger til å overta Kavlikonsernet den dagen Knut går bort.
Han ønsker ikke at farens livsverk skal forvitre og bli fordelt på mange eiere. Målet hans er å sikre at eierskapet forblir konsentrert til én eller noen få eiere, at det skal vokse og utvikle seg videre, og ikke minst: at Kavli skal fortsette å være basert i Bergen.
En stiftelse blir til
Etter å ha vurdert en rekke løsninger, tar Knut til slutt en beslutning.
– Julen 1961 kan ha vært avgjørende for Knuts beslutning. Han reflekterte mye over julens budskap og farens oppvekst i et sterkt kristent miljø, der det å gjøre godt for andre var høyt verdsatt. For Knut ble det viktig å gjøre noe bra med arven. Samtidig ville han sikre Kavlikonsernets videre liv, forteller Ola H. Grytten. I et brev til direktør Olav Jacob Dreyer i mai 1962, skriver Knut:
«Da jeg begynner å komme opp i årene, vil jeg gjerne sikre vårt firmas fremtid på den måte at jeg ikke etter min død skal risikere at firmaet kommer i hendene på eller under innflytelse av utenforstående, og med utenforstående mener jeg folk som ikke i større stillinger arbeider i firmaet. Jeg har derfor etter mange og lange modne overveielser besluttet meg til å opprette et allmennyttig fond (… )»
25. april 1962 blir stiftelsen ved navn «O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond», i dag kalt Kavlifondet, etablert. I vedtektene står det at formålet er «å fremme humanitære formål, forskning og kultur». Det skal skje ved at stiftelsen deler ut hele sitt overskudd fra Kavli til gode formål. Kavlifondet kan ikke overdra sine aksjer til noen andre.
Slik gikk det altså til at så lenge Kavli eksisterer, skal Kavlifondet være eneeier av hele virksomheten og dele ut hele overskuddet til gode formål.
Les mer i vår årsrapport for 2022.
Er til for andre
Knut Kavli rakk bare å oppleve de to første tildelingene. Høsten samme år ble han alvorlig syk og døde.
– Alle i Kavlifondet og Kavli er svært stolt av våre grunnleggere. Olav Kavli og Knut Kavli var ikke bare innovative og dyktige forretningsfolk. De tok samfunnsansvar på forbilledlig vis lenge før ordet fantes. Takket være dem kan Kavlifondet, som en av få eiere i sitt slag i Norge, dele ut hele overskuddet fra Kavlikonsernet til gode formål, og skape ringvirkninger i enkeltmenneskers liv og samfunn, sier Inger Elise Iversen.
– Vi er til for andre!
Les mer om Kavlifondets tildelinger i 2022.