10. January 2019

Kavlifondet har gitt midler til tre forskningsprosjekter om barn og ungdoms psykiske helse

For andre gang har Kavlifondet tildelt støtte til forskningsprosjekter som omhandler utvalgte kunnskapshull innen psykisk helse hos barn og ungdom. Tre prosjekter mottar til sammen 30 millioner kroner fra Kavlifondets helseforskningsprogram.

De tre prosjektene som mottar støtte er:

• Echo: Optimizing a group-based school intervention for children with emotional problem (mottar 12,5 millioner kroner)

• I‑PDT versus I‑CBT for depressed adolescents (mottar 5,3 millioner kroner

• Supported Parenting Interventions for Ethnic Minorities (mottar 12,3 millioner kroner)


Daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Psykiske plager og lidelser hos barn og ungdom utgjør en betydelig del av sykdomsbyrden i verden, men fortsatt er bevilgningene til forskning innen dette temaet begrensede. Kavlifondets helseforskningsprogram fokuserer derfor spesielt på behandling for denne pasientgruppen i årene 2017-2019, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.


Ida Svege, seniorrådgiver for Kavlifondets helseforskningsprogram.

– For å sikre nytteverdien av forskningsprosjektene som får støtte og som et virkemiddel for å redusere mengden unødvendig helseforskning, baserer helseforskningsprogrammet seg på identifisering og prioritering av kunnskapshull innen dette forskningsfeltet. Vi forventer at de tre prosjektene som nå mottar støtte vil gi ny viktig kunnskap til de fem kunnskapshullene de retter seg mot, sier seniorrådgiver for Kavlifondets helseforskningsprogram,Ida Svege.

Beslutningen om å gi støtte til disse tre prosjektene markerer slutten på det andre året av denne treårige satsingen på barn og ungdoms psykiske helse. Den tredje utlysningen åpnet 3. januar.

INFORMASJON OM DE TRE PROSJEKTENE SOM MOTTAR STØTTE FRA KAVLIFONDETS HELSEFORSKNINGSPROGRAM 2018

PROSJEKT: Echo: Optimizing a group-based school intervention for children with emotional problem

• Prosjektet retter seg mot de følgende kunnskapshullene
– “Hva er effekten og kostnadseffektiviteten til digitale helsetiltak for barn og ungdom med psykiske problemer?”
– “Hva er effekten av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom?”
– “Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge depresjon og/eller angst hos barn og ungdom?”

• Prosjektet vil fremme viktig forskning og innovasjon som skal bidra til å optimalisere tiltak og tilbud i primærhelsetjenesten for det høye antallet skolebarn som lider av eller har symptomer på angst eller depresjon.

• Prosjektgruppen har omfattende og relevant erfaring, og ledes av seniorforsker Simon-Peter Neumer.

• Vertsinstitusjonen er Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Helseregion Øst og Sør.

• Prosjektperioden er 2019-2024.

Les mer om prosjektet her.

PROSJEKT: I‑PDT versus I‑CBT for depressed adolescents

• Prosjektet retter seg mot de følgende kunnskapshullene
– “Hva er effekten og kostnadseffektiviteten til digitale helsetiltak for barn og ungdom med psykiske problemer?”
– “Hva er effekten av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom?”

•  Prosjektet kan gi ny kunnskap om hvorvidt internettbasert psykodynamisk terapi og internettbasert kognitiv atferdsterapi kan redusere depressive symptomer hos ungdom med depresjon.

• Prosjektgruppen har omfattende og relevant erfaring, og ledes av førsteamanuensis Björn Philips.

• Vertsinstitusjonen er Stockholms universitet, Avdeling for psykologi.

• Prosjektperioden er 2019-2023.

Les mer om prosjektet her.

PROSJEKT: Supported Parenting Interventions for Ethnic Minorities

•  Prosjektet retter seg mot de følgende kunnskapshullene
– “Hva er effekten av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom?”
– “Hva er effekten av tiltak for å bedre psykisk helse hos barn som er flyktninger og asylsøkere?”
– “Hva er effekten av foreldretiltak rettet mot psykisk helse hos ungdom i ulike etnokulturelle samfunn?”

• Prosjektet kan gi ny kunnskap om hvorvidt foreldreveiledning kan resultere i gode foreldreferdigheter, fremme barn og ungdoms mentale utvikling og redusere barn og ungdoms følelsesmessige og atferdsmessige problemer, hos familier som nylig er bosatt i Norge.

• Prosjektgruppen har omfattende og relevant erfaring, og ledes av førsteamanuensis Joshua Patras.

• Vertsinstitusjonen er UiT Norges arktiske universitet, RKBU Nord.

• Prosjektperioden er 2019-2023

Les mer om prosjektet her.

Les mer: